I 1996-settet Ferrari V12-modellen tilbake foran. Mot tidsånden, ettersom konkurrentene utmattet seg med midtmotorer. Men, som med Daytonaen mer enn tjue år tidligere, fungerte den rett og slett bedre.

Resultatet ble 550 Maranello. En grand touringbil designet av Pininfarina med motoren foran, girkassen bak, og en vektfordeling mellom dem som fortsatt regnes som en av de vakreste som Ferrari noensinne levert. 5.5-liters V12-motoren yter 485 hk og fyller kupeen med en lyd som passer til tolv sylindre uten turboer og uten unnskyldninger.

Og så den girkassen. Seks gir, manuell, åpen aluminiumsgirkasse. 550-modellen kom aldri på noen annen måte, og det er nettopp derfor den regnes som en av de siste virkelig analoge V12-motorene. Ferrari'S.

Med Rosso Corsa over Cuoio-lakkeringen kommer alt som gjør denne perioden så god sammen. Det klassiske røde, salbrune skinnet som bare blir vakrere med alderen, og et interiør som fortsatt føles som en Grand Tourer snarere enn en cockpit.

Markedet har også forstått det nå. Litt over tre tusen ble bygget over hele verden. Trekk fra bilene med skader, manglende historikk eller utløpt tannreimservice, og tilgangen på virkelig gode eksemplarer minker bemerkelsesverdig raskt. Følgelig har gode 550-er med riktige spesifikasjoner økt jevnt i verdi over en stund.

550 er ikke en bil du kjøper bare fordi du tilfeldigvis har sjansen. Det er en bil du kjøper fordi du vet nøyaktig hvorfor.

Leter du etter en 550? Gi oss beskjed, vi kjenner markedet og vet hvor de gode eksemplarene finnes.